Foreløpig nederlag for Vestens psy-op mot DR Kongo

Den tapende opposisjonskandidaten i presidentvalget i DR Kongo, Martin Fayulu, erklærer seg selv som president etter at valgkommisjonen i dag bekreftet at seieren gikk til en annen opposisjonskandidat, Felix Tshisekedi.

Det at en tapende kandidat erklærer seg som president, har ofte vært grunnlaget for å starte en væpnet kamp for makta, spesielt når kandidaten har støtte fra godt bevæpna nabostater, slik Martin Fayulu og hans støttespillere har fra Rwandas diktator Paul Kagame, og fra stormakter, slik Fayulu og Kagame har fra USA, den tidligere kolonimakta Belgia, Frankrike og resten av EU.

Mislykket oppvigleri fra Atlantic Council
En forutsetning for at utenforstående stater med sterke interesser skal kunne intervenere, er imidlertid at det faktisk bryter ut folkelige opptøyer av et visst omfang. Professor Pierre Engelbregt beskrev nok sitt ønskescenario da han uttalte følgende til Al Jazeera:

“I don’t know what the priest will say [in Sunday mass], and I don’t know what’s going to come out of this, but I could imagine that there could be significant protests." 

Dette sitatet som var å finne i Al Jazeeras artikkel tidlig på dagen søndag 20.1, var fjernet fra seinere oppdateringer, men var fortsatt å finne i andre nettavisers gjengivelse av intervjuet. Det er avslørende, både gjennom at det representerer en lite tilslørt form for utenlandskinitiert oppvigleri, men også ved at den indirekte kaster lys over den katolske kirkas i Kongos politiske bånd til Fayulus opposisjonsallianse, noe som passer dårlig med framstillinga av den samme kirkas valgobservatører som et nøytralt og objektivt observatørkorps.

Engelbregt er knyttet til Atlantic Council, en "uavhengig" tenketank som har som misjon å fremme Vestens og spesielt NATOs synspunkter og interesser i verdenspolitikken. Tenketanken mottar omfattende økonomisk støtte fra amerikanske myndigheter og en rekke andre vestlige og Vesten-allierte stater, som Forente Arabiske Emirater og Bahrain, og fra en lang liste av Vestens dominerende transnasjonale selskaper, inkludert Exxon Mobil, hvor Martin Fayulu tidligere arbeidet som underdirektør. Styreleder for "den uavhengige tenketanken" er for øyeblikket USAs ambassadør til Russland, Jon Huntsman.

Det at sitatet er borte fra den opprinnelige artikkelen i Al Jazeera har trolig sammenheng med at forsøkene på å få i stand opptøyer som kan legitimere videre utenlandsk innblandig hittil synes å ha vært mislykket. Det rapporteres at det søndag har vært stille i Kinshasas gater, bortsett fra grupper av Tshisekeditilhengere som jubler over at valgseieren for deres mann har blitt bekrefta.

Foreløpig nederlag for Rwandas diktator
Offisielle internasjonale reaksjoner har også så langt kun vært positive etter at det offisielle valgresultatet ble bekjentgjort. Fayulus støttespillere i Rwanda, Uganda andre vestallierte afrikanske diktaturstater  har foreløpig unnlatt å komme med gratulasjoner, og det er noe USAs statsfinansierte medieorgan, Voice of America, fortsatt knytter forhåpninger til. Paul Kagames erkerival, president Pierre Nkurunziza i Burundi, var deriblant en av de første og mest entusiatiske gratulantene. Sør-Afrika var også tidlig ute med å gratulere, og ble fulgt av flere afrikanske ledere.

Paul Kagame har i lys av dette sett seg nødt til å utsette sin planlagte delegasjonsreise til Kongo som formann i Den afrikanske union. I følge afrikansk presse hadde Kagame planlagt å bringe følgende ultimatum til Kabila: Enten må kongolesiske valgmyndigheter erklære at Martin Fayulu ble vinner av valget, eller så må det legges til rette for et nytt, "inkluderende" valg, hvor også opposisjonsledere i eksil får lov til å delta. Det siste refererer åpenbart til den korrupsjonsdømte milliardæren Moise Katumbi, som har nære personlige relasjoner til Kagame, og den tilsvarende styrtrike, og folkemordsdømte, tidligere militslederen Jean-Pierre Bemba, som har sin viktigste støttespiller i Ugandas diktator, Yoweri Museveni. Begge støttet Fayulu etter at de selv ble nektet å stille til valg.

International Crisis Group har ikke gitt opp 
Den intervensjonsvennlige tenketanken International Crisis Group, som blant annet får finansiering over det norske statsbudsjettet, og som var arbeidsgiver for Jason Stearns, mannen bak Congo Research Group som har levert meningsmålinger og "valganalyser" som skulle legitimere påstanden om at valget ble stjålet fra Martin Fayulu, har ikke fjernet artikkelen de skrev før valgresultatet ble offisielt godkjent, uten at det kom til opptøyer. Det kan tyde på at de fortsatt nærer håp om at det kan bli skapt tilstrekkelig uro til å kunne legitimere internasjonal intervensjon. De skriver:  

Even allowing that some of those votes may have been cast more in protest at Kabila than in support of Fayulu, that still leaves a large constituency that would feel its vote stolen. Supporters of Fayulu and those of his powerful backers Bemba and Katumbi have not yet taken to the streets, but they could easily do so in the future.  [....]

the AU delegation should warn that if Tshisekedi's inauguration goes ahead, it and the regional organisations of which the DR Congo is a member would consider punitive measures, including refusing to recognise the new government with all that would entail for those involved. 

Oppdatering 22.1: 
Voice of America følger 21.1 opp med et intervju med IGCs analytiker Elissa Jobson, som befinner seg strategisk plassert ved Den afrikanske unionens hovedkvarter i Addis Abeba. Hun synes å ha innsett at det å få omgjort valgresultatet og få den tidligere Exxon Mobil-direktøren Martin Fayulu inn som president ikke lenger er realistisk. I stedet håper hun på det hun beskriver som et "kompromiss", hvor president Tshisekedi skal gi Fayulus støttespillere betydelig innflytelse på styringa av landet på tross av valgtapet, gjennom press fra AU, under sitt rwandiske formannskap:  

“To govern, he’s going to have to engage and work with the majority, but he’d also be wise to reach out Fayulu’s camp, and I suspect the AU will be encouraging him to do that, and hopefully the regional organizations will do that too,” she said.

Vestlig psy-op mot Kongos valg 
Det er åpenbart at statsfinansierte tenketanker i Vesten, anført av Congo Research Group, International Crisis Group og Atlantic Council, har kjørt en psy-op kampanje for å påvirke utfallet av presidentvalget i DR Kongo. Mens meningsmålinga fra oktober fra Congo Research Group viste at Tshisekedi ville vinne, ble dette snudd til en klar Fayulu-seier i samme institutts meningsmåling fra desember, etter at det ble klart at Vestens regionale allierte i Paul Kagame i Rwanda og Yoweri Museveni i Uganda, og deres respektive klienter i DR Kongo, Moise Katumbi og Jean-Pierre Bemba, ikke ville stille seg bak Felix Tshisekedi, som har en selvstendig maktbase i DR Kongos eldste opposisjonsparti, men heller samlet seg bak den i utgangspunktet lite kjente tidligere Exxon Mobil-direktøren Martin Fayulu, som kun ble registrert til 8 prosents oppslutning i meningsmålinga fra oktober. Kagame-Katumbi og Museveni-Bemba har trolig med rette lagt til grunn at deres innflytelse ville bli bedre ivaretatt med gjennom en lite kjent president uten noen selvstendig organisert maktbase.

Gitt at Congo Research Group er grunnlagt av en tidligere ansatt i International Crisis Group, som igjen er finansiert av USA, Norge og andre vestlige stater med en tydelig agenda knyttet til å skaffe seg innflytelse i DR Kongo, er det all grunn til å mistenke at meningsmålinga fra desember som viste en massiv framgang for Fayulu og en uforklarlig tilbakegang for Tshisekedi, var manipulert. Når vestlige mainstreammedier har omtalt valgresultatet som "overraskende", har de ikke annet grunnlag enn denne meningsmålinga fra Congo Research Group å basere seg på. Likevel har argumentet om at resultatet var "overraskende", og implisitt ikke troverdig, blitt gjentatt i praktisk talt alle artikler.

Her kan vi se hvordan vestlige medier har fulgt opp en av de sentrale anbefalingene til oberst Frank L. Goldstein og oberst Benjamin F. Findleys Psychological Operations - Principles and case studies fra 1996. Et hovedpoeng her er viktigheten av å hamre inn bestemte narrativer gjennom gjentakelse.

Til støtte for narrativen om at Vestens utpekte ble frastjålet valgresultatet har man også brukt påstått lekkede valgresultater fra valgkommisjonen, som imidlertid innrømmes å komme fra Fayulus støttespillere i analysen fra Congo Research Group, men uten at denne ganske viktige detaljen har blitt informert om i framstillinga i vestlige mainstreammedier. Samtidig har observatørgruppa fra Kongos katolske biskopkonferanse systematisk blitt omtalt som om den var en nøytral observatørstyrke, på tross av at aktører som Congo Research Group og International Crisis Group påviselig har vært kjent med at den katolske kirkas menn i Kongo lenge har vært aktivt engasjert, ikke bare mot president Kabila, men også aktivt for den korrupsjonsdømte og Rwandastøttede milliardæren Moise Katumbi.

I etterkant har det blitt forsøkt bygd opp en front av Vesten-støttede afrikanske diktaturstater, anført av Rwandas brutale diktator Paul Kagame, til støtte for krav om omtelling, og hvor implikasjonene er at Fayulu skulle erklæres som vinner likevel, eller omvalg, hvor de korrupsjons- og krigsforbrytelsesdømte opposisjonspolitikerne Katumbi og Bemba skulle tillates å stille direkte.

Planen har imidlertid strandet på manglende evne til å mobilisere alle de angivelige Fayulu-velgerne til demonstrasjoner og opptøyer i protest mot det annonserte valgresultatet, både før og etter at valgkommisjonen endelig bekreftet dette. Nå er planen i stedet å bruke de regionale aktørene til å "legge press" på Kongos nyvalgte president for å gi plass for Vesten-allierte politikere likevel.

Hvorfor psy-op mot DR Kongo? 
Interessant nok forklarer oberst Frank L. Goldstein og oberst Benjamin F. Findleys Psychological Operations - Principles and case studies fra 1996 veldig godt hvorfor akkurat DR Kongo, den gang kalt Zaire, under den kalde krigen, og fortsatt, er av så stor strategisk betydning, og dermed også gjenstand for psy-ops for å fremme stormakters interesser:

The area of strategic metals provides a good example. Africa was the most visible battlefield in this subtle economic struggle, having as it does an abundance of these resources easily and economically available. The US is about 10 percent self-sufficient (within our borders) in supplies of this type; the USSR was about 90 percent self-sufficient. Metals such as chromium, cobalt, zirconium, titanium, and tantalum are essential to any modern high-technology industrial society. The military 2 0 WALKER dimension is obvious from the extent to which defense systems depend on technology. 

The Soviets attempted to keep their supplies in the bank mostly in Siberia, under the ice . They were content to compete with the US on the world market, thus driving up the price. In various countries of Africa, we saw propaganda, disinformation, and guerrilla warfare drive the price up and the Americans out. In Zaire, this combination of activities caused a 600 percent price increase for cobalt in a two-year time period (1979-81) . Now, years later, we are still wondering how to gain control of this issue.