Forhandlingslederen for det som i vestlig presse omtales som "den moderate opposisjonen" heter Mohammed Alloush. Han leder opprørsgruppa Jaish al-Islam, som har et islamsk kalifat som mål.
Etter fire uker med våpenstillstand mellom syriske regjeringsstyrker og opprørsgruppene som i vestlige medier kollektivt omtales som "den moderate opposisjonen", er det nå klart for nye fredsforhandlinger. Det betyr ikke at konflikten er nær ved å bli løst.
Hovedstridspunktet i forhandlingene, er hvilken rolle sittende president Bashar al-Assad skal ha. For en utenforstående kan det virke merkelig at en fredsavtale skulle kunne strande på bare en manns posisjon, og det er da heller ikke realiteten. For den syriske regjeringas støttespillere, både befolkningsgrupper innad i landet, og Russland og Iran, handler dette ikke om Bashar al-Assad som person, men om hvem og hva som eventuelt ville komme i stedet.
Om og når Assad går av, blir det da demokrati, med rett til deltakelse for alle etniske, religiøse og politiske grupper? Nei, ikke om det blir opp til Mohammed Alloush, forhandlingslederen for samlinga av 34 opprørsgrupper som nå er samlet under paraplyen High Negotiating Committee.
High Negotiating Committee inkluderer opprørsgruppene som er tilsluttet Nasjonalkoalisjonen av syriske opposisjons- og revolusjonskrefter, som av Norge og andre land i Vesten er anerkjent som "den legitime representant for det syriske folket". Selv om flere av disse også har en sunniislamistisk tilnærming, flere med bånd til Det muslimske Brorskapet, er dette i hovedsak grupper som offisielt er for flerpartidemokrati i et framtidig Syria. Det gir en viss mening å omtale disse som "moderat opposisjon".
Gruppene som er tilsluttet Nasjonalkoalisjonen er imidlertid langt fra å være de sterkeste opprørsgruppene på bakken i Syria, selv når Islamsk Stat og den al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten trekkes fra. Langt sterkere er gruppene som er tilknyttet den saudi-støttede opprørsfronten Islamsk Front. Valget av Jaish al-Islam-lederen Mohammed Alloush som forhandlingsleder, gjenspeiler dette styrkeforholdet. Hva er så det politiske målet for disse gruppene, som via Saudi-Arabia og Tyrkia har fått tilført store mengder avanserte vestligproduserte våpen, og som nå sitter ved forhandlingsbordet som skal avgjøre Syrias politiske framtid?
Ahrar al-Sham er den enkeltgruppa innenfor Islamsk Front og High Negotiating Committee som kontrollererer det største territoriet inne i Syria i dag. Når lederrollen i forhandlingene likevel ikke har gått til Ahrar al-Sham, men til den nest største av gruppene innenfor Islamsk Front, er forklaringa trolig at Ahrar al-Sham er hakket for ekstreme, selv for deres støttespillere i Saudi-Arabia. En tydelig indikator på at begrepet "den moderate opposisjonen" er mer enn misvisende når det inkluderer Ahrar al-Sham, finner vi ved å se på deres valg av samarbeidspartner.
Idlib er den eneste provinsen hvor den ikke-IS-tilknyttede væpnede opposisjonen både kontrollerer hovedstaden (byen Idlib) og størstedelen av territoriet i provinsen. Her er Ahrar al-Sham den største enkeltaktøren, men gruppa opererer ikke på egenhånd. I Idlib har den væpnede kampen mot Assadregjeringa blitt koordinert gjennom fellesfronten Jaish al-Fatah ("seiershæren"), og i denne inngår også den al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten, som også har sitt hovedkvarter i provinsen. Også i Aleppo har Ahrar al-Sham koordinert sine aktiviteter med Nusrafronten gjennom et felles operasjonsrom med det megetsigende navnet Ansar al-Sharia. Ahrar al-Sham ønsket til å begynne med ikke å delta i High Negotiating Committee, nettopp med den begrunnelsen at Nusrafronten var ekskludert.
Lederposisjonen for "den moderate opposisjonen" i forhandlingene gikk i stedet til Jaish al-Islam, den nest største gruppa i Islamsk Front. I følge Stanford Universitys oversiktsside, er Jaish al-Islam den dominerende opprørsgruppa i Damaskusområdet. Jaish al-Islams tidligere leder, Zahran Alloush, som ble drept i et russisk flyangrep i desember, uttalte i sine taler at hans mål er opprettelsen av et islamsk kalifat. Jaish al-Islam har også stått bak en rekke alvorlige menneskerettsovergrep, blant annet en massakre på sivile alawimuslimer og drusere i byen Adra i 2013.
søndag 13. mars 2016
tirsdag 1. mars 2016
Våpenstillstandsbrudd - mot hvem?
London-baserte Syrian Network for Human Rights, en av to grupper som gjør krav på å være rette representant for det ofte siterte Syrian Observatory for Human Rights, la i dag fram en rapport som hevder å dokumentere 20 væpnede angrep fra syriske regjeringsstyrke som rapporten utlegger som brudd på våpenstillstandsavtalen (cessation of hostilities) som trådte i kraft lørdag.
Våpenstillstandsavtalen ble avtalt mellom USA og Russland, og har fått tilslutning av den syriske regjeringa, YPG, Jaish al-Thuwaar som er YPGs arabiske allierte i Syrian Democratic Forces, samt en lang rekke ulike opprørsgrupper. Islamsk Stat er eksplisitt utelatt fra våpenstillstandsavtalen, men det samme er al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra, som i motsetning til IS ofte har samarbeidet nært med de Vesten-støttede opprørsgruppene som nå har undertegnet våpenstillstandsavtalen.
I rapporten har angrep fra regjeringsstyrker som ikke er rettet mot Islamsk Stat blitt definert som brudd på våpenstillstandsavtalen. Det framkommer imidlertid fra rapporten selv, at Nusrafronten, som også eksplisitt har oppfordret andre opprørsgrupper til å fortsette kampen, er en aktivt deltakende del av opprørsalliansene i de områdene som har blitt utsatt for angrep fra regjeringsstyrker, og som er definert som brudd på våpenstillstandsavtalen i rapporten.
Ni av de 20 angivelige våpenstillstandsbruddene fra regjeringsstyrkene har skjegg i Idlibprovinsen og tilstøtende områder i provinsene Latakia og Hama. I Idlibprovinsen viser kartet i rapporten at de hvite feltene som er eksklusivt kontrollert av Nusrafronten er spredt innimellom de grønne feltene som beskrives som kontrollert av væpnede opposisjonsgrupper som omfattes av våpenstillstandsavtalen. Grønnfarge på dette kartet innebærer imidlertid bare at Nusrafronten ikke er eksklusivt i kontroll. For to av landsbyene hvor rapporten beskriver våpenstillstandsbrudd utført av regjeringsstyrkens kamphelikoptre, Mar Eind og Al Najeya, beskrives situasjonen også i følge rapporten som "under the joint control of armed opposition and Al Nusra front".
Tre av angrepene som er registrert i rapporten som våpenstillstandsbrudd, har skjedd i landsbyen Hur Bnafso i Hamaprovinsen. SHNR-rapporten hevder at "the town is free of any ISIL or Al Nusra front presence". Jeg har ikke klart å finne nøytrale kilder som beskriver hvilke opprørsgrupper som opererer her. Det offisielle syriske nyhetsbyrået Sana rapporterte imidlertid om bombeangrep mot landsbyen 20. februar, altså en uke før våpenstillstandsavtalen trådte i kraft, og der hevdes det at angrepene her og mot nabolandsbyene var rettet mot Nusrasoldater. Landsbyen ligger i det nordlige Hamaprovinsen, som grenser til Idlibprovinsen, som i all hovedsak kontrolleres av opprørskoalisjonen Jaish al-Fatah, hvor Nusrafronten er den ene av de to hovedaktørene. Hva som er den reelle situasjonen i de andre landsbyene som er omtalt i rapporten fra Nord-Syria, har jeg ikke klart å oppdrive informasjon om.
At Nusrafronten opererer også i andre områder som er markert som grønt på kartet, og hvor det i følge rapporten har skjedd våpenstillstandsbrudd, bekreftes også i selve rapporten. Damaskusforstaden Khan al-Sheeh som skal ha blitt utsatt for maskingeværild fra regjeringsstyrkene, beskrives i rapporten som "under the control of armed opposition groups and Al Nusra front".
Også Al Marj og Erbeen i Øst-Ghouta skal ha blitt utsatt for maskingevær- eller granatild fra regjeringsstyrkene. Rapporten nevner ikke her tilstedeværelse av al-Nusrastyrker her, men andre kilder, blant annet Voice of America, gir et klart bilde av at Nusrafronten er blant de aktive gruppene i området.
Blant våpenstillstandsbruddene nevnes også skyting mot fronten i den sørlige Damaskusforstaden Daraya. Heller ikke her nevnes Nusrafrontens tilstedeværelse i rapporten, men i følge AFP utgjør Nusrafrontens soldater rundt 1/5 av de stridende i området.
Våpenstillstandsavtalen ble avtalt mellom USA og Russland, og har fått tilslutning av den syriske regjeringa, YPG, Jaish al-Thuwaar som er YPGs arabiske allierte i Syrian Democratic Forces, samt en lang rekke ulike opprørsgrupper. Islamsk Stat er eksplisitt utelatt fra våpenstillstandsavtalen, men det samme er al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra, som i motsetning til IS ofte har samarbeidet nært med de Vesten-støttede opprørsgruppene som nå har undertegnet våpenstillstandsavtalen.
I rapporten har angrep fra regjeringsstyrker som ikke er rettet mot Islamsk Stat blitt definert som brudd på våpenstillstandsavtalen. Det framkommer imidlertid fra rapporten selv, at Nusrafronten, som også eksplisitt har oppfordret andre opprørsgrupper til å fortsette kampen, er en aktivt deltakende del av opprørsalliansene i de områdene som har blitt utsatt for angrep fra regjeringsstyrker, og som er definert som brudd på våpenstillstandsavtalen i rapporten.
Ni av de 20 angivelige våpenstillstandsbruddene fra regjeringsstyrkene har skjegg i Idlibprovinsen og tilstøtende områder i provinsene Latakia og Hama. I Idlibprovinsen viser kartet i rapporten at de hvite feltene som er eksklusivt kontrollert av Nusrafronten er spredt innimellom de grønne feltene som beskrives som kontrollert av væpnede opposisjonsgrupper som omfattes av våpenstillstandsavtalen. Grønnfarge på dette kartet innebærer imidlertid bare at Nusrafronten ikke er eksklusivt i kontroll. For to av landsbyene hvor rapporten beskriver våpenstillstandsbrudd utført av regjeringsstyrkens kamphelikoptre, Mar Eind og Al Najeya, beskrives situasjonen også i følge rapporten som "under the joint control of armed opposition and Al Nusra front".
Tre av angrepene som er registrert i rapporten som våpenstillstandsbrudd, har skjedd i landsbyen Hur Bnafso i Hamaprovinsen. SHNR-rapporten hevder at "the town is free of any ISIL or Al Nusra front presence". Jeg har ikke klart å finne nøytrale kilder som beskriver hvilke opprørsgrupper som opererer her. Det offisielle syriske nyhetsbyrået Sana rapporterte imidlertid om bombeangrep mot landsbyen 20. februar, altså en uke før våpenstillstandsavtalen trådte i kraft, og der hevdes det at angrepene her og mot nabolandsbyene var rettet mot Nusrasoldater. Landsbyen ligger i det nordlige Hamaprovinsen, som grenser til Idlibprovinsen, som i all hovedsak kontrolleres av opprørskoalisjonen Jaish al-Fatah, hvor Nusrafronten er den ene av de to hovedaktørene. Hva som er den reelle situasjonen i de andre landsbyene som er omtalt i rapporten fra Nord-Syria, har jeg ikke klart å oppdrive informasjon om.
At Nusrafronten opererer også i andre områder som er markert som grønt på kartet, og hvor det i følge rapporten har skjedd våpenstillstandsbrudd, bekreftes også i selve rapporten. Damaskusforstaden Khan al-Sheeh som skal ha blitt utsatt for maskingeværild fra regjeringsstyrkene, beskrives i rapporten som "under the control of armed opposition groups and Al Nusra front".
Også Al Marj og Erbeen i Øst-Ghouta skal ha blitt utsatt for maskingevær- eller granatild fra regjeringsstyrkene. Rapporten nevner ikke her tilstedeværelse av al-Nusrastyrker her, men andre kilder, blant annet Voice of America, gir et klart bilde av at Nusrafronten er blant de aktive gruppene i området.
Blant våpenstillstandsbruddene nevnes også skyting mot fronten i den sørlige Damaskusforstaden Daraya. Heller ikke her nevnes Nusrafrontens tilstedeværelse i rapporten, men i følge AFP utgjør Nusrafrontens soldater rundt 1/5 av de stridende i området.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
