Det endelige nederlaget for vestlig Kongoplan

Det at også Angolas president nå har gått ut med en offisiell gratulasjon til den nyvalgte presidenten i DR Kongo, Felix Tshisekedi, er den endelige spikeren i kista for Vestens planer om å få installert den tidligere underdirektøren i Exxon Mobil, Martin Fayulu, som president i det ressursrike landet.

Så seint som 21.1, kjørte USAs statsfinansierte nyhetsorgan, Voice of America, en artikkel om DR Kongo som formidlet håp om at det at Kongos valgkommisjon offisielt har utropt Felix Tshisekedi til seierherre i presidentvalget vil bli møtt med motstand fra omkringliggende stater. Artikkelen siterer analytiker Liesl Louw-Vaudran ved Institute for Security Studies:

“I think [what's] interesting is the ones that have been silent, the heads of state that have not congratulated Tshisekedi, like, for example, Angola, which is a major player in the DRC,” he said. “We haven’t heard any statements from Angola up to now. And of course, Uganda and Rwanda. In Uganda, we are told, [President] Yoweri Museveni was very critical of this whole election process. He was one of the leaders behind the AU statement last week. So, slowly a picture is starting to emerge of who were playing this game for and against the Kabila government and Felix Tshisekedi.”

At diktatorene i Rwanda og Uganda, som gjennom mer enn to tiår har intervenert militært og politisk i Kongo, vil fortsette å bruke enhver mulighet for å få plassert sine klienter i maktposisjon, gir svært lave odds. Men Rwanda og Uganda alene er ikke sterke nok til å presse sin vilje på det større nabolandet. Med en mulig allianse mellom Rwanda og Uganda i øst, med Republikken Kongo og Angola i vest, i tillegg til Zambia i sør, til støtte for et "folkelig opprør" mot angivelig valgfusk, ville maktbalansen derimot fort tippe i "opprørets" og Vestens favør.

Som jeg skrev i en tidligere artikkel har Angola har blant Afrikas best utrustede og kamptrente militære styrker, og hvilken side Angola faller ned på politisk, vil kunne bli avgjørende for om Rwandas og Vestens mål om å få innstallert et provestlig regime i DR Kongo vil lykkes. 

Relasjonen mellom DR Kongo og Angola forverret seg betraktelig siden 2016, og sommeren 2018 deltok en delegasjon fra Angola, sammen med Rwanda og Frankrikes president i et møte om DR Kongo som kongolesiske myndigheter så på med stor mistenksomhet. 

Men selv om Angola har bygd svært gode relasjoner til vestlige land, inkludert Norge og Equinor, har Angola også gode relasjoner til Kina, og Russland, som motsetter seg forsøkene på utenlandsk innblanding i det kongolesiske valget. 

Dette, sammen med mangelen på folkelig respons på forsøkene på å egge til uro fra den tapende kandidaten Fayulu og hans bakmenn og støttespillere i "uavhengige" tenketanker og vestlige medier, ser ut til å ha blitt utslagsgivende for Angola. Og med Angola ute av fronten, har heller ikke Rwandas diktator særlig andre muligheter enn å akseptere budskapet fra myndighetene i DR Kongo om å holde seg borte, og søke å minimere skaden han har påført seg selv ved sitt mislykkede intervensjonsforsøk i rollen som formann for Den afrikanske union.