NRKs tendensiøse dekning av FOR

(Dette innlegget som imøtegår faktafeil i en faktasjekk som NRK har publisert i et intervju med FORs førstekandidat i Finnmark, ble først sendt til NRK Ytring. Innlegget ble refusert)

Hva er formålet med NRKs dekning av oss i FOR? Gi leserne objektiv informasjon om hva vi står for eller agitere mot oss? Både Debatten og artikkelen som presenterer FORs toppkandidat i Finnmark, bærer preg av at hovedmålet synes å være det siste, med «faktasjekking» som er direkte villedende.

At NRK etter Debatten fikk kritikk for å ha sluppet FOR til med vår kritikk av offisielle norske fortellinger om Ukrainakrigen, forteller mye om at ytrings- og informasjonsfriheten i Norge ikke står så sterkt som mange har trodd. Det som burde vært debatten om Debatten, er den nedlatende tonen partiet ble introdusert med, og den grunnløse mistenkeliggjøringa som preget både NRK og all annen norsk pressedekning i forkant av sendinga. Den tendensiøse og nedlatende måten å omtale FOR på fortsetter, og kommer særlig godt til syne i artikkelen som presenterer Lene Glosimot, FORs toppkandidat i Finnmark.

NATO-krig eller «forsvarskamp»?

Både i ingressen og lengre ned i artikkelen er journalistene omhyggelige med å bygge en fortelling om at vi i FOR er imot å «støtte Ukrainas forsvarskamp». Det er slik partiene på Stortinget beskriver konflikten. Vi i FOR peker i stedet på at NATO både har vært en pådriver for å skape konflikten og en hindring for å få en fredsløsning på konflikten, som svært mange ukrainerne ønsker seg. At det er dette som er partiets perspektiv, kommer ikke like godt fram i artikkelen som hvordan journalistene ser det. Journalister skal selvsagt ha lov til å mene hva de vil, og i dette tilfellet at vi tar feil og at de nåværende Stortingspartiene har rett. Problemet er måten det gjøres i denne artikkelen, hvor egen agitasjon legges direkte inn i det som forventes å være en nøytral nyhetsartikkel. Da blandes kortene. NRK har en plikt til å opptre partipolitisk nøytralt, spesielt i innledningen til en valgkamp.

Feil om folkeavstemning

Det verste med intervjuet med Glosimot, er at journalistene legger inn en faktasjekk av en av hennes uttalelser som er basert på direkte misforståelser. Journalistene legger til grunn at når Glosimot presiserer at FOR ikke ville støttet en russisk overtakelse av Vest-Ukraina, blant annet fordi dette ville generert massiv motstand, betyr det at hun påstår at flertallet i Øst-Ukraina ønsker å tilhøre Russland. Det har hun faktisk ikke sagt. Vi har ingen sikre kilder på hva befolkninga i disse områdene mener nå. Det som derimot er sikkert, er at kildene som NRK refererer til for å fastslå at det bare er et lite mindretall i disse områdene som vil tilhøre Russland, enten er irrelevante eller utdaterte.

NRK-journalistene har lagt til grunn at folkeavstemninga om uavhengighet i desember 1991 handlet om hvorvidt Ukraina skulle løsrive seg fra Russland eller ikke. Det spørsmålet var ikke på agendaen. Spørsmålet var om Ukraina skulle forlate Sovjetunionen eller ikke. På det tidspunktet folkeavstemninga fant sted, hadde Russlands daværende president Boris Jeltsin for lengst gjort det klart at Russland ville forlate Sovjetunionen. Å stemme mot utmeldinga signaliserte derfor kun Sovjetnostalgi, ikke et ønske om tilknytning til Russland

Misvisende om meningsmålinger

Det andre beviset NRK-journalistene trekker fram, er en meningsmåling fra 2007 som viste at bare et lite mindretall ville løsrive Øst-Ukraina fra resten. Dette var altså en meningsmåling som ble gjennomført mange år før Maidanopprøret i 2014. Dette opprøret førte til et maktskifte hvor en president som var valgt med stort flertall i Øst-Ukraina, ble styrtet og erstattet av en ny regjering bestående av partier med marginal oppslutning i Øst-Ukraina, men sterkt støtte blant folk i Kiev og Vest-Ukraina. Støtten for løsrivelse fra Ukraina var et resultat av at stemmene til menneskene i Øst-Ukraina var blitt satt til side, og av at det nye regimet fratok de russisktalende innbyggerne i Øst-Ukraina deres kulturelle identitet og rettigheter ved å innføre ukrainsk som eneste administrasjonsspråk i hele Ukraina. Disse omstendighetene var ikke til stede i 2007.

Det mangler troverdige meningsmålinger for de andre russiskkontrollerte områdene, men det amerikanske meningsmålingsinstituttet Pew Research gjennomførte våren 2014 en meningsmåling på Krim som viste at 88 prosent av innbyggerne på halvøya mener at Ukraina bør akseptere folkeavstemninga om løsrivelse fra Ukraina og tilslutning til Russland. Om NRK-journalistene er ukjent med denne meningsmålinga, eller bevisst har valgt å unngå å nevne det, får jeg unngå å spekulere i. Det som derimot er sikkert, er at NRK- journalistene ikke lagt fram noen relevant dokumentasjon for at folk som i dag bor i russiskkontrollerte områder sterkt ønsker å komme inn under ukrainsk kontroll.