USAs beviser for at syriske regjeringsstyrker sto bak giftgassangrep i Khan Shaykhoun

Etter at Vladimir Putin tidligere på dagen krevde en internasjonal granskning og hevdet at giftgassangrepet i Khan Shaykhoun trolig var falsk flagg, har New York Times lagt ut en deklassifisert etterretningsrapport som imøtegår Putins anklager, og legger ut USAs beviser for at det var regjeringshæren som var ansvarlig. I det følgende skal jeg ta for meg bevisene som presenteres i rapporten punkt for punkt. Rapporten begynner med følgende innledning:




The Assad regime's Use of Chemical Weapons on April 4, 2017


The United States is confident that the Syrian regime conducted a chemical weapon attack, using the nerve agent sarin, against its own people in the town of Khan Shaykhoun in Southern Idlib province on April 4, 2017. According to observers at the scene, the attack resulted in at least 50 and up to 100 fatalaties (including many children), with hundreds of additional injuries.
We have confidence in our intelligence because we have signals intelligence and geospatial intelligence, laboratory analysis of physiological samples collected from multiple victims, as well as a significant body of open source reporting, that tells a clear and consistent story. We cannot publicly release all available intelligence on this attack due to the need to protect sources and methods, but the following includes an unclassified summary of the US Intelligence Community's analysis of this attack.




Kommentar: Vi ser at mye av informasjonen som gis i innledningen retter seg mot å skape følelser hos leseren. Det er tydeligst ved referansen til at det var mange barn blant de drepte, og formuleringa om at "det syriske regimet" rettet angrepet mot "sitt eget folk". Den konkrete informasjonen som gis er at USA fastslår at giftgassen som ble brukt er sarin, og at dette er bekreftet i laboratorieundersøkelser. Dette kan godt være sant, uten at det beviser noe om hvem som var i besittelse av sarinen og som slapp den ut over innbyggerne og barna i Khan Shaykhoun.


Innledningen hevder imidlertid at USA sitter på signaletterretning og geolokaliseringsetterretning, samt åpne kilder, som gir en klar og konsistent fortelling som gjør at USA er sikre på at det var Assadregimet som sto bak, uten at hva dette konkret består i presenteres her. Det presiseres at ikke all informasjon USA mener å ha kan avsløres på grunn av hensynet til kilder og metoder, men hovedfunnene i forhold til hva slags informasjon USAs etterretningstjenester bygger på i sin sikre analyse, forespeiles vi å bli informert om i det følgende:




Summary of the US Intelligence Community's Assessment of the April 4 Attack
The Syrian regime maintains the capability and intent to use chemical weapons against the opposition to prevent the loss of territory deemed critical to its survival. We assess that Damascus launched this chemical attack in response to an opposition offensive in northern Hama province that threatened key infrastructure. Senior regime military leaders were probably involved in planning the attack.




Kommentar: Det første avsnittet tar for seg noe som er sentralt for påtalemyndigheten i enhver kriminalsak: Etablere motiv. Kronargumentet mot forestillinga om at det er den syriske regjeringa som sto bak, er det oppfattede fraværet av motiv. Den syriske regjeringa ble oppfattet å være i ferd med å vinne, både diplomatisk og militært på det tidspunktet giftgassangrepet fant sted. Opprørerne, som tilsvarende ble oppfattet å være på vikende front, hadde derimot et ganske så åpenbart motiv for å orkestrere en hendelse som kan få USA og andre vestlige stormakter til å gripe inn for å endre utfallet. Dermed har Russland og Syria fått gehør hos mange for at dette mer sannsynlig var "falsk flagg".



Det USAs etterretning presenterer her, er et annet bilde. Regjeringshæren sto overfor en offensiv fra opposisjonen i Hama som truet vital infrastruktur for regimet. Ut fra dette blir det mindre ulogisk å se for seg at regjeringshæren har tydd til giftgass i desperasjon. Rapporten gir imidlertid ingen forklaring på hva slags sentral infrastruktur som skal ha vært truet og som kan ha gitt en logisk forklaring på at den syriske regjeringshæren valgte å bruke giftgass, med det store potensialet for politisk backlash som dette valget måtte innebære. Spørsmålet er om andre kilder støtter opp om etterretningens framstilling av realiteten.




Det gjør de ikke. Det er riktig at opprørsstyrker gjennomførte en offensiv i nordlige Hamaprovinsen, men tidspunktet stemmer ikke med USAs fortelling. Fram til og med 20 mars hadde frontlinja i denne provinsen ligget stabilt gjennom lengre tid: https://syria.liveuamap.com/en/time/20.03.2017. Offensiven startet 21. mars, og opprørsstyrkene hadde først framgang fordi angrepet kom som en overraskelse. 27. mars ser vi av det interaktive kartet Syrialivemap at opprørerne har sin hittil største utbredelse i området: https://syria.liveuamap.com/en/time/27.03.2017. Dersom giftgassangrepet var blitt gjennomført på det tidspunktet, hadde det vært lettere å akseptere det motivet som USAs etterretningstjenester søker å påvise. Men 28. mars begynte regjeringsstyrkene en motoffensiv. Og fra da og fram til og med dagen for giftgassangrepet, har opprørsstyrkene igjen vært på defensiven, også her, og regjeringsstyrkene har tilbakeerobret praktisk talt alle deler av territoriet som opprørne vant mellom 20 og 27. mars: https://syria.liveuamap.com/en/time/02.04.2017.




I lys av dette, har ikke USAs etterretning her lyktes med å påvise noe troverdig motiv hos regjeringsstyrkene knyttet til noen desperat militær situasjon for syriske regjeringsstyrker i området nær Khan Shaykhoun på det tidspunktet giftgassen ble sluppet. Snarere bidrar analysen av utviklingen i Hamaoffensiven til å styrke den alternative forklaringen: Heller ikke dette siste forsøket på å slå tilbake etter tapet av Øst-Aleppo og flere områder i sentrale deler av Syria til regjeringsstyrkene lyktes. Desperasjonen blant opposisjonsstyrkene må antas å ha vært voksende.




A significant body of pro opposition social media reports indicate that the chemical attack began in Khan Shaykhoun at 6.55 AM local time on April 4.


Our information indicates that the chemical agent was delievered by a regime Su 22 fixed-wing aircraft that took off from the regime-controlled Shayrat Airfield. These aircraft were in the vicinity of Khan Shaykhoun approximately 20 minutes before reports of the chemical attack began and vacated the area shortly after the attack.

Kommentar: Det er ingen grunn til å betvile at syriske fly faktisk har vært over Khan Shaykhoun på det aktuelle tidspunktet, men selv om fly har vært over byen og sluppet bomber på det aktuelle tidspunktet, beviser det ikke at giftgassen kom derfra.




Additionally, our information indicates personnel historically associated with Syria's chemical weapons program were at Shayrat Airfield in late March making preparations for an upcoming attack in Northern Syria, and they were present at the airfield on the day of the attack.

Kommentar: Denne informasjonen skaper inntrykk av at amerikansk etterretning har vært i stand til å fotfølge sentrale personer knyttet til det syriske kjemiske våpenprogrammet, og vært i stand til å observere planlegging av et angrep i lengre tid før angrepet ble gjennomført. Det ligger i sakens natur at rapporten ikke avslører hvem dette er og hvordan informasjonen er framskaffet, og det er dermed også en type informasjon som det vil være umulig for andre å etterprøve. Skulle det vise seg å være korrekt informasjon, er dette et reelt bevis for at flyplassen var base for giftgassangrepet, men den åpner samtidig for spekulasjoner knyttet til hvem av de involverte amerikansk eller alliert etterretning har hatt tilgang til ved flyplassen, hvilken rolle disse personene kan ha hatt i forberedelsene, og hva som kan forklare at etterretningen ikke rapporterte disse forberedelsene til FN i forkant av angrepet, gitt at Syria har forpliktet seg på å kvitte seg med sine kjemiske våpen.






Hours after the April 4 attack, there were hundreds of accounts of victims presenting symptoms consistent with sarin exposure, such as frothing at the nose and mouth, twitching, and pinpoint pupils. This constellation of symptoms is inconsistent with exposure to a respiratory irritant like chlorine - which the regime has also used in attacks - and is extremely unlikely to have resultet from a conventional attack because of the number of victims in the videos and the absence of other visible injuries. Open source accounts posted following the attack reported that first responders also had difficulty breathing, and that some lost consciousness after coming into contact with victims- consistent with secondary exposure to a nerve agent.

By 12.15 PM local time, broadcasted local videos included images of dead children of varying ages. Accounts of a hospital being bombed began to emerge at 1.10 local, with follow on videos showing a bombing of a nearby hospital that had been flooded with victims of the sarin attack. Commercial satellite imagery from April 6 showed impact craters around the hospital that are consistent with open source reports of a conventional attack on a hospital after the chemical attack. Later on April 4, local physicians posted videos specifically pointing out constricting pupils (a telltale symptom of nerve agent exposure), medical staff with body suits on, and treatment involving antropine, which is an antidote for nerve agents such as sarin.
We are certain that the opposition could not have fabricated all of the videos and other reporting of chemical attacks. Doing so would required a highly organized campaign to deceive multiple media outlets and human rights organizations while evading detection. In addition, we have independently confirmed that some of the videos were shot at the approximate times and locations described in the footage.


Further, World Health Organization stated on April 5 that its analysis of the victims of the attack in Syria showed they had been exposed to nerve agents, citing absense of external injuries and death due to suffocation. Doctors without Borders said that medical teams treating affected patients found symptoms consistent with exposure to a neurotoxic agent such as sarin.  And Amnesty International said evidence pointed to an air-launched chemical attack. Subsequent laboratory analysis of physiological samples collected from multiple victims detected signatures of the nerve agent sarin. 
Kommentar: Avsnittene refererer omfattattende dokumentasjon på at mennesker i Khan Shaykhoun reelt ble utsatt for saringass, og at dette ikke var noe fingert situasjon. Det den svært omfattende dokumentasjonen tvert imot viser, er at mange, på et svært tidlig tidspunkt etter angrepet, arbeidet med å dokumentere angrepet, og at disse var klar over hvilke symptomer de skulle se etter for å få vist til verden og spre til verden at det var sarin som var blitt brukt. Bortsett fra en enkelt setning, sier all denne dokumentasjonen imidlertid ingenting om hvordan saringassen ble spredt. Spørsmålet som må reises er på hva slags kompetanse Amnesty International sitter på som gjør det mulig for dem å trekke en konklusjon om at gassen ble spredt gjennom et luftangrep og ikke på andre måter. Dette blir ikke presisert i rapporten.


Går vi til Amnesty Internationals hjemmeside, finner vi at organisasjonen har rukket å samle betydelig dokumentasjon allerede 5. april, nok til å kreve at FNs Sikkerhetsråd må gjennomføre "decisive action" mot Syria, noe det er naturlig å tolke som militære angrep. I artikkelens ingress står det at "Experts believe a nerve agent such as sarin gas was deployed from the air". I selve teksten i artikkelen står det imidlertid ingen referanse til hvem disse ekspertene er, eller hva de bygger sine analyser på. USAs etterretning basererer altså en analyse av at giftgassen ble spredt via et luftangrep på påstander fra en menneskerettsorganisasjon uten spesialkompetanse på verken medisinske eller militære spørsmål, som refererer ikke navngitte "eksperter" i ingressen på en rapport, som ikke klargjør hvem eller hva dette handler om i selve rapportteksten. Normalt skulle man kunne trodd at det ville være motsatt. At USAs etterretning selv sitter med eksperter med kompetanse til å fastslå fra hvor et bestemt angrep må ha kommet, og at andre organisasjoner så kan sitere dette som dokumentasjon. Men her var det altså motsatt: USAs etterretning siterer Amnesty International i et spørsmål av teknisk-vitenskapelig karakter. Det kan ikke kalles overbevisende grunnlag for å trekke en konklusjon.


Hva er bevist, og hva er ikke bevist?
USAs etterretning refererer i sin rapport omfattende og overbevisende dokumentasjon på to forhold:
1. Innbyggere i Khan Shaykhoun ble utsatt for saringass morningen 4. april 2017.
2. Syriske kampfly utførte bombeangrep mot byen på samme tid og i etterkant.


USAs etterretning hevder samtidig å vite at giftgassen ble spredt gjennom et syrisk flyangrep og at dette var resultatet av en bevisst strategi for å stanse opprørerne fra å true vital infrastruktur for regjeringsstyrkene.


Antakelsen om at giftgassen ble spredt av syriske flyangrep baserer seg på to informasjoner. Det ene er en referanse til hva ikke navngitte eksperter har sagt og blitt referert på i ingressen, men ikke i hovedteksten, i en Amnestyrapport. Det må ansees som et særdeles tynt bevis.  Det andre er informasjon som synes å stamme fra etterretningskilder knyttet til selve flybasen. Sistnevnte er et langt mer tungtveiende bevis, men her er bevisenes innhold ikke referert, og det blir dermed umulig fra et nøytralt perspektiv å vurdere kildenes innsikt og hensikt. Vi blir overlatt til å stole på USAs etterretnings vurdering og presentasjon, og i et historisk perspektiv er det liten grunn til å gjøre dette.


Rapportens troverdighet svekkes også av at den inneholder informasjon som påviselig er gal. Regjeringsstyrkene var ikke i en presset situasjon som følge av opprørernes Hamaoffensiv da giftgassen ble sluppet løs på innbyggerne i Khan Shaykhoun. Tvert imot viser dokumentasjon som USAs etterretning må ha kjent til, at regjeringsstyrkerne var kommet på offensiven allerede en uke før giftgassen ble spredt. I den grad noen var preget av desperasjon, må det ha vært opprørerne, og bevisene knyttet til motiv peker derfor sterkere mot dem.