Al-Qaida vil nå “utslette” jihadistene i Islamsk stat i Irak og Levanten (ISIL). Samtidig bomber Israel Hizbollahs base nær den syriske grensa. Den taktiske alliansen mellom Al-Qaida, Saudi-Arabia, Vesten og Israel styrkes.
Al-Qaida mot jihadister
Al-Nusra og ISIL har begge som erklært mål å etablere en islamsk verdensstat, styrt etter en ekstremt konservativ tolkning av sharia. Forskjellen ligger i at ISIL i sin kamp for en rein islamsk stat, fri for all innflytelse fra uislamske krefter, også kjempet mot den saudistøtta opprørsalliansen Islamsk Front (Syria) og den vestlig-støtta Frie Syriske Hæren, som ISIL også ser på som frafalne.
Den frie syriske hæren har et sterkt innslag av islamister med tilknytning til det muslimske Brorskapet, men er formelt en sekulær organisasjon som kjemper for flerpartidemokrati. Den saudi-støtta Islamsk Front ser derimot på demokrati som uislamsk, og ønsker en islamsk stat basert på streng sharialovgiving, akkurat som Al-Qaida og ISIL. Islamsk Front har imidlertid ikke det samme globale perspektivet på kampen som det Al-Qaida og ISIL har, og kritiserer ikke Saudi-Arabia for deres allianse med USA, slik Al-Qaida har gjort.
Selv om det også har vært noen voldelige oppgjør mellom al-Nusra og Islamsk Front og Den frie syriske Hæren, og også noen tilfeller av konflikt mellom Islamsk Front og Den frie syriske hæren, har de tre opprørsgruppene i hovedsak unngått å angripe hverandre og i langt større grad samarbeidet i kampen mot Bashar al-Assads regjeringsstyrker. Det at Al-Qaidas offisielt anerkjente avdeling i Syria nå også skal delta i bekjempelsen av ISIL, vil trolig bli et hardt slag for gruppa både militært og politisk, og slik sett styrke den samla kampen mot regjeringsstyrkene.
Samtidig tydeliggjør det enda sterkere at det i Syria nå i praksis eksisterer en taktisk allianse mellom Al-Qaida, Saudi-Arabia, Vesten og Israel. En kilde i ISIL uttaler at Al-Nusra-frontens leder, Abu Mohammed al-Golani, “gjør en stor tjeneste for amerikanerne. Hans gruppe vil også bli et redskap i hendene på saudiarabisk etterretning."
Nye løsninger fra “Venner av Syria”
Det siste året har utviklinga på slagmarken tippet i den syriske regjeringas favør etter at libanesiske Hizbollah for alvor kom inn på regjeringas side. Saudi-Arabia hadde håpet sterkt på at bruken av giftgass mot Damaskusforstaden Al-Ghouta i august skulle utløse en vestlig intervensjon i krigen og dermed bli en game-changer.
Verken FN eller noen andre nøytrale organer har kunnet fastslå hvem som sto bak gassangrepet som kostet flere hundre menneskeliv i august. Den syriske regjeringa har på det sterkeste benektet at den sto bak, og har kunnet vise til at FNs undersøkelseskommisjon fant at det mest sannsynlig var opprørsgrupper som hadde brukt giftgass ved to tidligere anledninger, i april.
USA og andre vestlige stater har likevel hevdet å ha beviser for at den syriske regjeringa sto bak angrepet mot al-Ghouta i august. Saudi-Arabia forventa at gassangrepet skulle lede til en form for militærintervensjon fordi Barack Obama tidligere hadde omtalt bruk av giftgass som “den røde linja” som kunne rettferdiggjøre intervensjon også uten FN-støtte.
Når det ikke ble noe av den planlagte bombinga, rapporterer Wall Street Journal at både Saudi-Arabia og vestlige stater i stedet har intensivert overføringa av våpen til opprørsgruppene, med blant annet avansert antiluftskyts. Artikkelen rapporterer samtidig at både Saudi-Arabia og USA og andre vestlige land som inngår i gruppa “Venner av Syria”, deltar mer aktivt og direkte i koordinering av angrep mot regjeringsstyrkene fra en operasjonssentral i Amman i Jordan.
Israel tydeligere på banen
Siden september i år, har også Israel vært mye mer tydelig enn tidligere på at landet har som overordnet mål å styrte det syriske regimet. I et intervju med Jerusalem Post, gjengitt av Reuters, uttalte Israels ambassadør til USA at “også om Assad skulle bli nedkjempa av al-Qaida-tilknytta opprørere, ville det være å foretrekke framfor Assad med hans allianse med Israels erkefiende Iran”.
For de syriske opprørerne er en åpen omfavnelse fra Israel et ideologisk dødskyss, og derfor har Israel også forsøkt å framstå som nøytrale. Men for den ekstremt Israel-lojale amerikanske Kongressen, har Israels mening svært mye å si, så det er trolig forklaringa på at Israel var så tydelige på at landet ønsker regimeskifte i Syria da spørsmålet om krigsfullmakt sto på agendaen. Under behandlingen av forslaget om å gi presidenten en krigsfullmakt, mobiliserte Israels støttelobby AIPAC massivt for å få motvillige kongressmedlemmer til å snu, og Orens uttalelse var trolig en del av denne kampanjen.
Det at bombeaksjonen likevel ikke ble noe av, var like skuffende for Israel som det var for Saudi-Arabia. Nå ser det imidlertid ut til at Israel i stedet velger å gå mer direkte inn i konflikten på egenhånd. I følge Hizbollah bombet Israel en av deres leire i Libanon nær grensa til Syria mandag natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar