Indiske FN-tropper uønsket i Kongo

Tutsimilitsen til Laurent Nkunda har i dag inntatt byen Ishasha nær grensa til Uganda. Militsstyrkenes herjinger har drevet flere tusen kongolesere på flukt over grensa til Uganda. De 17 000 tilstedeværende FN-styrkene i Øst-Kongo har åpenbart ikke klart å stanse opprørsgeneralens framrykking.

I denne situasjonen har FNs Sikkerhetsråd vedtatt å forsterke FN-styrken med ytterligere 3000 soldater. Det landet som har meldt seg med tilbud om å sende flere styrker er India. India er fra før den største bidragsyteren til FN-styrken med 4400 soldater, og tilbyr nå å sende ytterligere 1200. Kongos regjering har imidlertid takket nei. Hvorfor?

Det er tre grunner. For det første har de indiske soldatene fått et dårlig rykte på seg på grunn av kjøp av sex fra barn i området. For det andre mistenkes de indiske soldatene for å delta i smugling av gull og våpen. For det tredje, og trolig viktigst for regjeringa i Kongo, mistenkes de indiske styrkene å ha sympati for Nkundas milits.

Det at FN-styrkene selv deltar i smuglinga som forsyner Nkundas styrker med våpen, og så lett skygger unna når Nkundas menn rykker fram, har fått lokalbefolkninga i området til å se på FN-styrkene med stor mistro. I oktober ble FNs kontor i Goma angrepet av steinkastende demonstranter. Selv om det har blitt hevdet at FNs styrke er for liten til å kunne holde oppsikt med et enormt land som Kongo, har befolkninga vist liten forståelse for hvorfor ikke en styrke på 17000 soldater skal kunne klare å stanse en liten bande på rundt 6000 mann, som er det antallet Laurent Nkunda antas å ha under våpen.

Spørsmålet er så om det bare er inkompetanse blant FN-styrkene eller om det faktisk er sånn at noen av FN-styrkene, spesielt inderne, i realiteten spiller på lag med Nkunda, mot Kongos valgte regjering. Dersom det siste faktisk skulle vise seg å være sant, peker det mot noen interessante geopolitiske realiteter.

Som jeg har redegjort for i foregående artikkel, har Kongos president, Joseph Kabila nære politiske og økonomiske bånd til Kina. Samtidig er Laurent Nkunda i realiteten bare en gallionsfigur for Rwandas president, Paul Kagame. Kagame er på sin side en av USAs næreste allierte i Afrika. At USA dermed også i det stille motarbeider et oppgjør med Nkundas militsstyrker, kommer tydelig til uttrykk hos tenketanken American Enterprise Institute, som har nære bånd til det politiske etablissementet i USA. Dersom India viser seg å spille en rolle gjennom FN-styrken til støtte for Nkunda og Kagame, kan det være et tegn på at India tydeligere enn før er i ferd med å velge side i den storpolitiske kampen som tilspisser seg mellom Kina og USA.

At det eksisterer en rivalisering mellom India og Kina er ikke noe nytt. Mens India er hjem for den tibetanske eksilregjeringa til Dalai Lama, har Kina på motsatt side vært Pakistans mest trofaste allierte. Under siste halvdel av den kalde krigen var Sovjetunionen og Kina bitre rivaler, og India hadde nære og gode forbindelser til Sovjetunionen. USA på sin side forsøkte å forbedre forholdet til Indias store og voksende marked, og samtidig opprettholde den nære alliansen med Pakistan som buffer mot sovjetisk framrykking i Afghanistan.

Etter at den kalde krigen tok slutt, har imidlertid alliansene vært i endring. Kina og Russland har i stadig økende omfang funnet sammen, både økonomisk og sikkerhetspolitisk i Shanghaialliansen. Det har stilt både USA, India og Pakistan overfor nye utfordringer. For Pakistan; hvordan beholde allianse med både Kina og USA. For USA, hvordan få med både India og Pakistan i en allianse for å motvirke Shanghaialliansen i Asia. For India, hvordan velge mellom tradisjonell allianse med Russland og tradisjonelt fiendtskap med Kina når Russland og Kina har blitt bestevenner?

India har vist interesse for Shanghaialliansen, og forholdet til Kina har i mange år blitt bedre, men samtidig har også det strategiske samarbeidet med USA økt. Med den økte direkte konfrontasjonen mellom amerikanske og kinesiske interesser, spesielt i Afrika, kan India bli nødt til å velge. Dersom det er tilfelle at indiske FN-styrker i Kongo bevisst spiller på lag med Nkunda og Rwanda i det skjulte, tyder mye på at India nå har valgt, og at valget har falt på allianse med USA.