Denne kommentaren sto på trykk i Aftenposten 12. juni
Professor Ingunn Lunde skriver 9.6. at Ketil Bjørnstads kronikk dagen før, hvor han tar til orde for at den pågående krigen i Ukraina bør stanses ved forhandlingsbordet, er «usannsynlig uopplyst». For å begrunne sin harde karakteristikk, velger hun å sette søkelys på at Bjørnstad skriver at «Krym og Donbas hadde et flertall av russisktalende og russiskvennlige innbyggere».
Lunde har rett i at vi ikke kan slutte direkte fra at flertallet på Krim og Donbass er russisktalende til at de dermed også er prorussiske politisk. Men når Lunde trekker fram resultatet fra folkeavstemningen i Ukraina i desember 1991 som bevis på det motsatte, er hun enten uinformert, eller så velger hun bevisst å villede leserne.
Denne avstemningen handlet ikke om Krim fortsatt skulle tilhøre Ukraina eller bli del av Russland, men om Ukraina, inkludert Krim, skulle bli uavhengig eller fortsatt være del av et Sovjetunionen. Sovjetunionen var da for alle praktiske formål allerede oppløst, ettersom Russland hadde kunngjort autonomi fra unionen, og avviklet alle felles statsinstitusjoner. Det at 46 prosent på Krim stemte mot å forlate Sovjetunionen, forteller bare at sovjetnostalgien var større der enn både i resten av Ukraina og Russland.
Folkeavstemningen om løsrivelse fra Ukraina som ble gjennomført i mars 2014 med russisk militær tilstedeværelse, kan ikke i seg selv bevise hva folk på Krim mener. I etterkant av avstemningen har det imidlertid blitt gjennomført uavhengige meningsmålinger, blant annet fra Pew Research fra mai 2014. Denne viste at 88 prosent av innbyggerne på Krim mente at myndighetene i Ukraina burde respektere folkeavstemningen om løsrivelse. I Øst-Ukraina var befolkningen delt nesten på midten, 41 prosent sa nei, mens 40 prosent sa ja. Øst-Ukraina inkluderer også områder som Kharkiv hvor provestlige partier har gjort det mye bedre historisk enn i Donbass. Fra dette kan vi anta at andelen som mente at folkeavstemningen burde respekteres var lavere enn 40 prosent i Kharkiv, men tilsvarende høyere i Donbass.
En annen indikator på at Bjørnstad har rett i at flertallet i Donbass er politisk prorussisk, er valget i 2019 i den delen av Donbass som fortsatt var kontrollert av Ukraina. Partiet Opposisjonsplattform for Livet vant da i alle valgkretsene i fylkene Donetsk og Lugansk. Dette partiet ble sammen med flere andre partier forbudt etter Russlands fullskalainvasjon i 2022, med den begrunnelsen at de er prorussiske.
Torgeir Salih Holgersen, samfunnsgeograf, lektor og lærebokforfatter, og styremedlem i partiet Fred og rettferdighet.
Kilder:
https://www.pewresearch.org/global/2014/05/08/despite-concerns-about-governance-ukrainians-want-to-remain-one-country/
https://en.wikipedia.org/wiki/2019_Ukrainian_parliamentary_election
https://www.ukrinform.net/rubric-polytics/3434673-nsdc-bans-prorussian-parties-in-ukraine.html
