tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post1491266026723688763..comments2023-06-14T03:06:14.493-07:00Comments on Global geopolitikk: Frankrike inn under USA-paraplyenTorgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.comBlogger5125tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-55526988304739210432009-03-23T12:03:00.000-07:002009-03-23T12:03:00.000-07:00Legger man en strengt geopolitisk materialistisk a...Legger man en strengt geopolitisk materialistisk analyse til grunn er det selvfølgelig lite rom for det jeg skisserer. Jeg mener likevel at det er mulig å finne en "kongen på haugen" trend i fransk utenrikspolitikk, selv om den fort kan være tilstede for å mobilisere til et nasjonalistisk prosjekt basert rundt "franske" verdier. <BR/><BR/>Så mener jeg også at Frankrike har oppfattet Storbritannia som et problem. Frankrikes hovedmål i Europa er å være den tyngste europeiske politiske aktøren i Europa og EU-samarbeidet. Tysklands tradisjonelle uvilje mot å være politisk ledende i Europa har gjort det mulig for franskmennene å dominere politisk på kontinentet gjennom å holde britene unna den politiske varmen. Nå virker det som at Tyskland har tatt ledelsen i EU-samarbeidet noe Merkels makt i finanskrisen har vist. Det er det naturlig for Frankrike å søke seg nærmere USA, som inntil nå har vært britenes sterkeste kort. Ergo må britene marginaliseres for at Frankrike skal oppnå full politisk uttelling for et amerikansk regime med godvilje på kontinentet etter valget av Obama. De fleste europeiske velgere husker britenes totale underordning til Bushregimet<BR/><BR/>Så jeg mener derfor at det er et politisk aspekt ved å knytte seg til det mange i verden oppfatter som et regimeskiftet i USA. De propagandamessige hensynene er åpenbare, på samme måte som det var store propagandapoenger for erkeimperialisten Chiraq å gå imot IrakkrigenUnknownhttps://www.blogger.com/profile/14729292638036201087noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-43875167710889072832009-03-23T11:05:00.000-07:002009-03-23T11:05:00.000-07:00Stormaktsstatus er ikke noe abstrakt, men et helt ...Stormaktsstatus er ikke noe abstrakt, men et helt konkret forhold som gjør at et lands selskaper blir i stand til å dominere et gitt område økonomisk hvor det aktuelle landet er den dominerende stormakten. Du har helt rett i at Frankrike ikke har vært noen stormakt i Europa etter den fransk-prøysiske krigen. Det jeg ikke forstår, er hvorfor full integrasjon i NATO vil bidra til at Storbritannias rolle i Europa skulle bli utfordra. I så fall skulle man jo forvente at Storbritannia ville vært mindre begeistra for Frankrikes reintegrering, men det har jeg ikke sett noen tegn til, tvert imot. Jeg vil også stille et stort spørsmål ved om Storbritannia faktisk har opptrådt som den dominerende stormakta i Europa i den siste tida. Jeg vil hevde at Storbritannias siste stunt som uavhengig stormakt var under Suezkrisa i 1956. Etter dette har Storbritannia opptrådt som et reint underbruk av USAs imperialisme, og britisk kapital har også nesten fullt og helt blitt integrert i nordamerikansk storkapital. Studerer man EUs utenrikspolitikk (som jo verken er spesielt klar eller kraftfull), er det heller tysk storkapital som har satt premissene. Jeg ser heller ikke at fransk kapital i særlig grad fokuserer sine interesser mot Øst-Europa, og at det å spille en hovedrolle som stormakt i Europa dermed er noen fransk prioritet. De franske økonomiske ekspansjonsinteressene ligger først og fremst i Afrika og Midtøsten. <BR/><BR/>Så lenge det var mulig, var det beste for fransk kapital at Frankrike klarte å opptre som uavhengig stormakt i dette området. Da slapp franske storselskaper å dele profitten fra utnyttelse av ressurser og markedede i den frankofone sonen med andre. <BR/><BR/>Det nest beste er å delta i en imperialistisk blokk som sammen dominerer et gitt område. Da får landets kapital tilgang til områdets ressurser, men må finne seg i å dele med selskaper fra de andre maktene i blokken. Norsk imperialisme er utelukkende av denne typen. Derfor har norsk kapital, i motsetning til fransk, alltid vært krypende overfor først Storbritannia, siden USA. Rentene og avdragene på å bli tatt med på laget i den USA-leda imperialistiske blokken, betaler i dag med styrker i Afghanistan. <BR/><BR/>Med Kinas framrykking i Afrika, innser også fransk storkapital, og dermed den politiske høyresida, at de Gaulle-æraen er over, og at det smarteste er å gå inn under USA-paraplyen sammen med andre småimperialister, blant andre Norge. Derfor har også Sarkozy vært den eneste NATO-allierte som i løpet av det siste året har bidratt med flere og skarpere kampstyrker til USAs krig i Afghanistan.Torgeir Salih Holgersenhttps://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-76192890442047641482009-03-23T06:23:00.000-07:002009-03-23T06:23:00.000-07:00Iran kan jeg ikke nok om til å uttale meg utover d...Iran kan jeg ikke nok om til å uttale meg utover det avisene rapporterer at Obama sier. Hans valg av medarbeidere impliserer nok likevel mer av det gamle. På den annen side var også Gorbatsjov betraktet som en hauk da han ble valgt.<BR/><BR/><BR/>Så er jeg uenig med deg når det gjelder Frankrike. Som jeg ser det har Frankrike endelig innsett at de er en annenrangs stormakt, noe de burde innsett allerede etter den fransk-preussiske krig i 1871. Frankrike har alltid forsøkt å spille en større politisk rolle enn deres ressurser skulle tilsi, med et spesielt ønske om å dominere alle settinger de deltar i. Derfor holdt de britene unna EF i første runden, derfor trakk de seg reelt sett ut av NATO i 66. Før var det mulig å leke storebror i EU og sjefe rundt i Afrika. <BR/><BR/>Med Tysklands klare rolle som reelt sett makthavende i EU som vi har sett i forbindelse med finanskrisen og den økte konkurransen i Afrika er det naturlig for Frankrike å skaffe seg økt spillerom i Europa og verden gjennom å alliere seg med amerikanerne. Men dette er også som jeg ser det motivert ut i fra et ønske om å være den dominerende europeiske aktøren på verdenscenen, en rolle britene nå innehar og Tyskland ikke vil inneha. Ergo ser jeg mer motivasjonen ut i fra Frankrikes ønske om å være den ledende makten i Europa, enn fransk imperialismes håpløse prosjekter i AfrikaUnknownhttps://www.blogger.com/profile/14729292638036201087noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-9356416893417384622009-03-23T02:40:00.000-07:002009-03-23T02:40:00.000-07:00Jeg tviler på om rivalisering med Storbritannia er...Jeg tviler på om rivalisering med Storbritannia er en sentral motivasjon. Storbritannia er i dag i liten grad en sjølstendig imperialistisk aktør. I hovedsak er Storbritannia kun en underavdeling av USA. En styrka allianse mellom Frankrike og USA, vil derfor også medføre sterkere forbindelser mellom Frankrike og Storbritannia.<BR/><BR/>Dette med Iran er en annen sak. Jeg tviler veldig på at vi faktisk vil se en tilnærming mellom USA og Iran. Det stemmer i hvert fall ikke overens med mitt bilde av USAs geopolitiske strategi. Jeg skal innrømme at jeg er litt i villrede om dette, og må lansere to alternative hypoteser: <BR/><BR/>1. Obama tenker faktisk sjølstendige tanker og ønsker seg genuint fred, også om dette vil medføre en tilbaketrekning av USA fra posisjonen som dominerende supermakt. Altså Obama som USAs svar på Gorbatsjov. <BR/><BR/>Dette ville, tror jeg, være for godt til å være sant. Den totale kollapsen for USA som supermakt kan være nærmere enn mange hadde sett for seg, men jeg tviler på at Obama har til hensikt å bli USAs Gorbatsjov. Derfor har jeg nok mer tro på den alternative hypotesen: <BR/><BR/>2. Dette er bare et taktisk spill for å vinne tid i en situasjon hvor USA strever veldig med å konsolidere en form for innflytelse i såvel som Irak som Afghanistan, og foreløpig (inntil det eventuelt lykkes å få dratt mer av Taliban over på USAs side: http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2008/12/usa-sttter-talibans-retur-til-makta.html) er avhengig av å samarbeide nært med Irans klienter i begge landene.Torgeir Salih Holgersenhttps://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-4370435494966704792009-03-23T01:58:00.000-07:002009-03-23T01:58:00.000-07:00Dette er for så vidt en spennende utvikling innad ...Dette er for så vidt en spennende utvikling innad i Europa også. Kan det være at Frankrike forsøker å redusere britenes innflytelse i NATO nå som den britiske økonomien går ad undas? Det er forresten et oppslag med at Obama tilbyr Iran å begynne med blanke ark. Er de virkelig så redde for Kina at de er villig til å kompromisse med Iran?Unknownhttps://www.blogger.com/profile/14729292638036201087noreply@blogger.com